Kort oppsummering av gårdsdagens hendelser

Kl. 10:30: Kjører til andre siden av byen for å hente bøker som ligger i en leilighet der.

Kl. 11:30: Måler blodsukker før jeg drar derfra. 8.

Kl. 11:45: Måler blodsukker når jeg kom hjem. 5, 3. Spiser.

Kl. 14:30: Drar på jobb. Føling. Spiser.

Kl. 17:00: Føling. Leter etter noe søtt og spise. Finner ingenting. Titte inn i kjøleskap. Var det ikke melk her a? Hadde jeg ikke druesukkertabletter et sted? Finner ikke. Skjønner ikke. Spiser knekkebrød. Med smør, masse smør. Hei, vent! Smør hjelper jo ikke. Finner brunost. Spiser brunost. Brunosten smaker ikke særlig bra. Spiser knekkebrød med massse vond brunost. Spiser knekkebrød så det spruter utover kjøkkengulvet. Ansvarsvakten kommer inn og spør om han kan låne stekeolje. Jo, værsjego bare ta. Setter meg ned og hviler hodet på bordet. Bruker vil også ha mat. Sier han må vente på middag. Gir han et par brunostskiver. Han går og hviler i senga. Heldigvis.

Ansvarsvakten kommer inn og lurer på om vi ikke kommer snart og spiser fellesmiddag? Hæ? Joda? Vente litt. Skal bare... Vi kommer ... etterpå.. Snakke er vanskelig. Det tar veldig lang tid. Og så er han borte. Går i kjøleskapet igjen. Finner melka. Drikker melk. Hviler hodet på bordet.

Kl. 17:15: Spiser middag på felles.

Kl. 21:45: Arbeidsdagen slutt. Føling. Jeg er mett. Tvinge i seg druesukkertabletter. Lager knekkebrød. Stirrer på knekkebrød. Fniser ukontrollert og kommer med lite gjennomtenkt kommentar. Skjerp deg! Bruke 15ish minutter på å spise to stakkarslige knekkebrød.

Kl. 22:10: Bussen har gått. Like greit, jeg har ikke kontanter eller bussbillett. 50 minutters gange hjem. Forsåvidt en koselig tur. Hvis det ikke hadde vært for de tre følingene som fremdeles sitter i kroppen, som gjør bena tunge og setter følelsene utenpå.

Kl. 23:00: Sliten nå. Sliten. Sove.