Og svaret er... 7,1!

Idag har jeg vært hos diabetessykepleier. Min HBA1c var 7,1. 7,1!!!! Jeg er bare helt fantastisk. :) Det er det beste resultatet på... i alle fall ti år. Muligens det beste resultatet siden "honeymoon"-fasen hvor jeg fremdeles produserte noe insulin. (Dette får meg naturligvis til å tenke på hva alle disse årene med dårlig kontroll har gjort med kroppen min. Og hvilke eventuelle komplikasjoner jeg vil måtte leve med på grunn av disse årene med dårlig kontroll. Men, det kan jeg tenke på en annen dag. Nå er jeg glad!)

Diabetssykepleier sa til og med at nå var det fritt frem for å lage baby, selv om hun anbefalte å bruke litt tid på å stabilisere meg og venne kroppen til de nye blodsukkernivåene. Det har jeg tenkt til. Jeg har slitt med MANGE følinger de siste månedene. (Første gang for mange følinger har vært et tema for diskusjon med helsepersonell..) I tillegg kjenner jeg følingene dårligere. Flere ganger i det siste har jeg vært nede på to-tallet og følt meg helt fin. Gjør naturligvis det å takle de mange følingene lettere, men det er jo ikke helt sunt. Diabetessykepleier mente dette kunne komme av overgangen for kroppen, og at det kunne bedre seg ettersom jeg blir mer vant med lavere verdier. Jeg satser på det.

Alt i alt et svært godt møte. Selv om det er mildt irriterende å måtte bruke tid på å bli fortalt ting jeg allerede vet. Jeg har hatt t1 diabetes i 22 år. Jeg VET hva slags mat som påvirker blodsukkeret mitt. Jeg kjenner til rekyle-effekten. Makan. Men jeg lærte da litt også. Hadde med meg en hel smørbrødliste med spørsmål, og fikk svar på noen av dem. Jeg er fornøyd.

diabetessykepleier imorgen

Imorgen skal jeg til diabetessykepleier. Dvs imorgen skal jeg måle HBA1c. Jeg er spent. Jeg er nervøs. Jeg er litt redd også.

Det siste halve året har jeg jobbet ræva av meg for å senke blodsukkerverdiene. At de har blitt lavere, det er jeg helt sikker på. Men; hvor mye lavere? Hvor langt har jeg igjen? Hvor mange flere måneder med hard jobbing? Hvor mange flere stikk i fingrene? Hvor mange flere offer?

Målet er HBA1c under 7%. Målet er å bli gravid. På en sunn og trygg måte. Med en best mulig sjanse for et friskt barn. Og dessuten en frisk mor..

HBA1c

I januar/februar var HBA1c'en min 8.0. Det var en forbedring fra september da den lå på 8.2, som var en forbedring fra februar i fjor da den var 8.6. Men 8.0 er fremdeles alt for høyt. Dessuten synes jeg dette går rimelig sakte.

Det skal være sagt at en periode i høst ble diabetes nedprioritert til fordel for bryllupsforberedelser og bryllupsreise. Siden sist HBA1c måling har jeg derimot virkelig jobbet hardt for å forbedre verdiene. Jeg har time hos diabetes-sykepleier om et par uker, og er veldig spent på hvor HBA1c'en ligger nå. Målet er under 7.0. Jeg har ikke noen forhåpninger om at jeg vil være der ennå, men kanskje er jeg mellom 7.0 og 7.5. Jeg håper det. Jeg burde være det. Hvis ikke jeg er det ........... vel da er jeg nødt til å finne på noe nytt. Om ikke HBA1c’en viser signifikant bedring så er insulinpumpe en høyst relevant vurdering.

Til nå har jeg gjort alle de endringene jeg kan uten å endre noe dramatisk på noe. Det har gått gradvis, og rimelig smertefritt for seg. Jeg måler oftere blodsukker, har kommet frem til en fungerende insulin-til-karbohydrat ratio, senket basaldosen, endret hvordan jeg behandler følinger og økt målsettingene i forhold til hvilke verdier som er ok. I tillegg har jeg jobbet mye med mitt forhold til mat, for å unngå skyldfølelse og overspising. Jeg syns jeg har vært flink (klappe seg selv på skulderen).

Jeg tror jeg har kommet omtrent så langt som jeg klarer uten hjelp. For å senke verdiene ytterligere trenger jeg hjelp fra folk som kan det, dvs. endokrinolog og diabetes-sykepleier. Fram til nå i livet mitt har jeg ikke helt klart å se hva de skal kunne hjelpe meg med. Jeg har brukt legetimene kun som motivasjon og pressmiddel for å forbedre HBA1c'en. Etter 22 år med sykdommen har jeg rimelig gode forutsetninger for å behandle meg selv. Jeg har dessuten aldri tidligere vært villig til verken å dokumentere målinger og doser, eller endre vaner og livsstil.

Jeg er klar nå. Bring it on!