Og svaret er... 7,1!

Idag har jeg vært hos diabetessykepleier. Min HBA1c var 7,1. 7,1!!!! Jeg er bare helt fantastisk. :) Det er det beste resultatet på... i alle fall ti år. Muligens det beste resultatet siden "honeymoon"-fasen hvor jeg fremdeles produserte noe insulin. (Dette får meg naturligvis til å tenke på hva alle disse årene med dårlig kontroll har gjort med kroppen min. Og hvilke eventuelle komplikasjoner jeg vil måtte leve med på grunn av disse årene med dårlig kontroll. Men, det kan jeg tenke på en annen dag. Nå er jeg glad!)

Diabetssykepleier sa til og med at nå var det fritt frem for å lage baby, selv om hun anbefalte å bruke litt tid på å stabilisere meg og venne kroppen til de nye blodsukkernivåene. Det har jeg tenkt til. Jeg har slitt med MANGE følinger de siste månedene. (Første gang for mange følinger har vært et tema for diskusjon med helsepersonell..) I tillegg kjenner jeg følingene dårligere. Flere ganger i det siste har jeg vært nede på to-tallet og følt meg helt fin. Gjør naturligvis det å takle de mange følingene lettere, men det er jo ikke helt sunt. Diabetessykepleier mente dette kunne komme av overgangen for kroppen, og at det kunne bedre seg ettersom jeg blir mer vant med lavere verdier. Jeg satser på det.

Alt i alt et svært godt møte. Selv om det er mildt irriterende å måtte bruke tid på å bli fortalt ting jeg allerede vet. Jeg har hatt t1 diabetes i 22 år. Jeg VET hva slags mat som påvirker blodsukkeret mitt. Jeg kjenner til rekyle-effekten. Makan. Men jeg lærte da litt også. Hadde med meg en hel smørbrødliste med spørsmål, og fikk svar på noen av dem. Jeg er fornøyd.