Type 1 og type 2

Folks kunnskap om diabetes har forsåvidt økt i den tida jeg har hatt sykdommen. Tidligere var det svært få som visste noe. Nå er det mange som kjenner noen.. en tante, bestemor eller kjæledyr som har diabetes. Dette er de raske med å fortelle meg om.

På en måte er det naturligvis godt for meg at diabetes er mindre mystisk. På den annen side er folks kunnskap i det store og hele mangelfull og full av hull. Dessuten kjenner de til type 2, ikke type 1. Og ærlig talt, jeg setter ikke pris på å få velmente råd fra mennesker som har en bestefar med kostregulert type 2. Nei, kanel vil ikke redde meg fra sprøytestikk. Ja, jeg kan spise den kaken eller sjokoladen eller whatever. Det gjør meg IKKE til en dårlig diabetiker. Jeg har faktisk full kontroll på insulindosen som skal settes og har prøvd det ut før og vet det fungerer. Og, det verste av alt; NEI jeg har IKKE spist på meg diabetes! (og ja, jeg vet at senere forskning viser at den genetiske basisen for type 2 er sterkere enn man tidligere har trodd)

Og misforstå meg ikke, både type 1 og type 2(og LADA og de andre)er kjipe sykdommer. Men, type 2 som er kostregulert eller tablettregulert er en HELT ANNEN SYKDOM enn type 1. Selvfølgelig har type 2 diabetikere nok å slite med de også. Men ikke hold foredrag om noe du overhode ikke vet noe om!Jeg skulle ønske at avisene ikke innholdt forsider med overskriften: "Slik forebygger du diabetes". Hallo, hvor vanskelig kan det være å sette inn et lite to-tall bak? Når man ikke trenger å ta med følinger i balansen, når man ikke trenger å finne frem kalkulatoren for å kose seg med lunsj, når man ikke trenger å faktorere inn hver minste lille detalj av dagen for å holde verdiene stabile, da vet man ikke hva jeg snakker om, da forstår man ikke. Det er min påstand.

Jeg vet ikke helt hva konklusjonen min er. For selv om jeg kunne fortsatt å skrive om dettte side opp og ned, og muligens fremstilt meg selv som et svært smålig menneske i prosessen, så ser jeg selvsagt også de fordelene type 1 diabetikere har av at det finnes så mange med type 2. Forskning er en stor del. Men type 1 og type 2 vil likevel ha andre ønsker og andre behov. Heldigvis finned JDFR (http://www.jdrf.org/). Sofie ut.