En skikkelig dårlig avgjørelse

Noen dager er gode dager, mens andre dager ser det ut til at uansett hva jeg gjør så lever blodsukkeret mitt sitt eget liv. Og så er det de gangene hvor en dårlig avgjørelse, min dårlige avgjørelse, gjør at alt går til helvete.

En slik dårlig avgjørelse tok jeg igår. Skjønte jeg hadde gjort noe dumt idet jeg hadde trykket inn dosen i magen. Mulig de tre ølene jeg hadde drukket hadde sin innvirkning på min dømmekraft, det er ikke umulig. I alle fall, jeg har ikke andre enn meg selv å skylde på. Jeg vet det var en dårlig avgjørelse.

Kunne selvsagt ha gått ned på kjøkkenet og spist masser av mat. Men, jeg var trøtt, det var sent. Og mat var æsj. Jeg burde selvsagt spist selv om mat var æsj, jeg spiser jo hele tida når mat er æsj, sånn er det bare når man har type 1 diabetes. Men, jeg gjorde altså ikke det. Den andre skikkelig dårlige avgjørelsen. Også muligens påvirket av de tre ølene jeg snakket om tidligere.

Men, selv om jeg tar dårlige avgjørelser, så er jeg ikke dum. Jeg glemmer ikke at jeg har en sykdom, jeg bare kunne valgt en annen måte å behandle den på. Ergo; jeg spiser ikke, men jeg legger meg heller ikke til å sove uten å sette på alarm. Hver 1 1/2 time gjennom natten ringte vekkerklokken, jeg våknet (iallefall nesten), målte blodsukker og spist litt innimellom. Alt vel. Ingen hypoglykemi, ingen bevisstløshet.

Men, og dette er et stort men, du får ikke en god natts søvn på denne måten. Idag er jeg trøtt som en sokk, som to sokker faktisk. Ullsokker til og med. Klarer ikke åpne øynene fullt opp og klarer ikke skrive masteroppgave eller gjøre noe som helst fornuftig. Alt et resultat av en skikkelig dårlig avgjørelse igår. Som jeg helt sikkert kommer til å gjøre igjen en annen gang.