Sulten?

Jeg kom til å tenke på en ting mens jeg skrev en kommentar til Heidi. Nemlig det at jeg er skikkelig dårlig på sult og metthet. Jeg har alltid tenkt at det er en negativ konsekvens av å ha levd med t1 diabetes i så mange år. Da jeg var liten haddde jeg et behandlingsregime som dikterte at jeg kulle spise hver tredje time, åkke som. Sulten eler ikke var ikke så nøye. Nå var foreldrene mine flotte i forhold til å gi meg en så normal oppvekst som mulig. Men likevel, det var ikke slik at jeg bare kunne ta en ekstra dose om jeg spiste litt ekstra. Jeg hadde faste måltidsdoser som skulle taes en halvtime før måltidet. Selv om det sjeldent ble uttalt så følte jeg på at jeg ikke måtte spise for mye heller.

Jeg vet ikke om dette er et vanlig "problem" for mennesker som har hatt t1 diabetes lenge. Jeg har jobbet veldig med det de siste par årene, prøve å høre på kroppen min i forhold til matmengde. Men det er nesten aldri jeg kjenner sult før jeg begynner å spise. Jeg spiser fordi andre spiser, fordi jeg vet det er lenge siden, fordi blodsukkeret blir lavt om jeg ikke gjør det, men kan også spise fordi jeg kjeder meg, fordi jeg er glad eller lei meg. Men spise fordi jeg er sulten? Hæ? Jeg har hørt folk snakke om en slags vondt i magen når de kjenner sult. Jeg vet ikke om det er et vanlig symptom, eller om man bare får lyst på mat, eller bare "kjenner" det. Jeg har blitt bedre på å kjenne igjen metthet ved å jobbe med det. Men sult? Vanskelig!

Diabetesmessig betyr dette at jeg sliter med å sette dosene mine før måltidene, for jeg vet jo aldri hvor mye jeg kommer til å spise. Før brukte jeg å sette dosen etter måltidet. Nå pleier jeg ofte å sette en dose før måltidet og så heller legge til litt mer underveis om jeg ser at jeg har lyst på mer. Ikke den beste løsningen kanskje, men det funker for meg.