Det finnes gode dager og dårlige dager, gode perioder og dårlige perioder. Det finnes høye dager og lave dager. Det finnes dager der diabetes griper inn i livet mitt og jeg forbanner dens eksistens. Og så finnes det normale dager.
Det er dager der diabetes spiller en minimal rolle i livet mitt. Det er dager der det eneste jeg gjør er å måle blodsukker, beregne insulindose og sette sprøyte. Kanskje har jeg en føling, men den kommer av forståelige grunner, uten voldsomme symptomer, og går fort over. Diabetes er der fremdeles, naturligvis, men opptar ikke tankene mine.
Jeg hadde aldri klart å kjempe så hardt på de dårlige dagene, hvis det ikke var fordi jeg vet at de normale dagene vil komme tilbake. Som de alltid gjør. Og takk for det!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Som jeg skulle sagt det selv! Disse periodene har jeg blitt godt kjent med. Noen ganger er jeg glad og diabetes bare "er" der - i bakgrunnen av livet mitt, mens andre ganger kan jeg hate diabetes så intenst!! Det er vel slikt det er. Som i dag har ikke diabetes vært så kul, en haug følinger etterlater en stykk sliten jente som hater diabetes..
SvarSlettKjenner til det der så altfor godt!! Hater diabetesen når jeg skremmer mannen med kraftig føling om morgenen å når jeg da blir utslått resten av dagen pga den... også når det er snakk om å planlegge barn og egentlig planlegging av alt annet også...
SvarSlettuansett kjempeflott å lese en blogg om akkurat dette temaet!! :)
Du skriver sååååå bra!!! Leter etter dia blogger for beohvet for å "snakke" / høre om andre som og har diabetes er stor..
SvarSlettDu skriver på en måte som får meg virkelig til å kjenne meg igjen...
Ikke slutt å skriv på bloggen .. ;) Lenge siden sist innlegg!
Du har nå blitt lagt som bokmerke på dataen min! ;))
Kjersti