Litt om bråkebøtta

I dag har jeg hatt en lav dag. Har hatt tre følinger foreløpig (klokka er 18:30) og den ene følingen måtte jeg spise for tre ganger (ca 15 karb *3). Det er lenge siden sist, og på mange måter egentlig litt godt. Jeg har hatt flere uker med litt for mange høye målinger.

Jeg har hatt en pause fra ”bråkebøtta” (mitt personlige kallenavn for min ”kontinuerlige vevsglukose måler”). Det har også vært godt. Jeg har planer om å skyte den inn igjen i kveld, men kanskje skru av alarmene for en periode og forsøke å ikke titte så mye på den. Jeg har sett at jeg lett overbehandler både høye og potensielt lave målinger. Dessuten er det mye verre å se at jeg har ligget høyt i to timer på grafen enn å måle blodsukkeret en gang og være høy. Informasjonen er opplysende, men kan også være litt… deprimerende. For mye informasjon kan også til tider være forvirrende.

Men, la det være klart: Jeg har utviklet et nært og intenst kjærlighetsforhold til bråkebøtta. Vi er bare ikke alltid helt enige, og noen ganger er det ok med en pause fra hverandre.

Den var uunnværlig i høst da jeg sleit mye med følinger og nedsatt insulinbehov (reduserte lantus dosen fra 44 enheter til 24!). Da jeg først fikk bråkebøtta oppdaget jeg at jeg omtrent hver eneste natt lå på under 4,0 i flere timer (ca 2-2,5 time pr natt). Og jeg snakker ikke bare målinger på øvre tretall, men helt nede på under 2,5 og enkelte netter på ett-tallet. Er det noe rart jeg var sliten hele tiden? Bråkebøtta halverte antallet følinger og hjalp meg å finne riktige insulindoser (nåja… det var vel stort sett dia-sykepleier som fant de riktige dosene, men ved hjelp av bråkebøtta).

Selv om dosene er mye riktigere nå så ser jeg at jeg kan gjøre en del finjusteringer. Grafene er svært behjelpelige med å se trender. Så nå skal jeg gå og skyte inn sensoren før middag. Men jeg kommer til å sru av alarmene. I alle fall for et par dager.